Etter lang tid i dvale tar Ingrid vs. verden opp tråden igjen. Etter en liten tur til Thailand nok en gang har jeg kommet meg til Hong Kong på utveksling. Men bare fram til jul, for da har jeg fått klar beskjed av søster om å innfinne meg på Skedsmokorset med verdens beste småjenter på fanget. På det området er jeg ikke vrang å overtale!

Her kan dere lese mer eller mindre interessante ting om Hong Kong, nudler, kinesere, studiene og annet som opptar meg om dagen. Sistnevnte har forsåvidt ikke opptatt meg i særlig stor grad enda. Men jeg begynner motvillig å innse at jeg ikke er her på ferie, og at jeg faktisk må legge inn en viss innsats etter hvert. Etter hvert.

Heldigvis fikk jeg meg rom i studenthyblene rett ved campus. Det var flaks, for leieprisene her er omtrent på nivå med Oslo. De fleste rommene her er dobbeltrom, og jeg deler med en hyggelig jente fra Hong Kong. Hun er dessuten b-menneske og nesten like rotete som meg, så da er det håp for å bevare husfreden gjennom semesteret.

Agder FHS, anyone?

Roomien vet å dekorere kjedelige, hvite vegger uten å ødelegge malinga!

Alle etasjene har et fellesrom med kjøkken og TV-krok. Og flott utsikt!

Campus består av ett stort hovedbygg med en masse forelesningssaler, grupperom og kontorer, og flere mindre bygg rundt. For å unngå å gå seg vill må man lære seg ymse obskure forkortelser og fargekoder. Men når man først har kommet inn i det blir det veldig logisk.

Hovedbygget, Academic 1

Run Run Shaw Creative Media Center - funky bygg med Hong Kongs kaldeste aircondition

Litt mer idyllisk enn Blindern?

En artig detalj jeg snappet opp i løpet av de første dagene er at de fleste studentene konsekvent boikotter de midtre dørene i hovedinngangen. Det sies nemlig at disse dørene bringer ulykke, og at du derfor vil få dårlige karakterer av å bruke dem. Jeg var naturlig nok nysgjerrig på hvorfor de diskriminerer de stakkars dørene, og fikk forklaringen: De er røde. Og i midten. forstå det den som kan.

Jeg morer meg såklart voldomt med å bruke de midtre dørene så ofte jeg kan. Så får vi se hva det får å si i desember...