En måned vel overstått

Forrige uke var ute jeg og spiste middag med Sara og Xavier (sannsynligvis verdens to søteste mennesker) på en indisk restaurant. Dette var i Chungking Mansions (muligens verdens styggeste bygning), som ifølge de lokale er superfarlig, skitten og tvilsom. De to siste beskrivelsene stemmer rimelig bra. Men indisk mat kan de! De søte franskmennene nevnte at det var litt av et sted å feire én måned i Hong Kong, og det var da det gikk opp for meg at jeg også hadde mitt Hong Kong-jubileum den dagen. På en måte kjennes det ut som om jeg har vært her i evigheter, selv om tida også har gått fort. Uansett har jeg kommet meg godt til rette.

Det som i størst grad har overrasket meg er hvor variert byen er. Man har myldrende folkeliv i gatene og et virvar av lyder, lukter og inntrykk - men også uberørt natur og øde strender. Folk er utrolig hjelpsomme og hyggelige. Å kalle Hong Kong engelskspråkelig er omtrent som å si at Oslo er en storby (altså en real kilo salt), men det er enkelt å ta seg fram her likevel. MTR (t-banen) dekker mesteparten av byen og er oversiktlig og effektiv. Dessuten er det skilt overalt for å hjelpe en stakkars forvillet turist å finne veien. Én av t-banelinjene går forresten til Kina. Turen er unnagjort på en halvtime og koster ca 20 kr.

Rushtid på MTR-banen (legg merke til hvor glad de er i  beskytte deg - både glass mot skinnene og vakt med stoppskilt som sier ifra når vogna er full!)

Skogtur på en topp i nærheten av skolen

En annen ting som overrasket var hvor liten byen er. Her bor 7 millioner mennesker på et område som er en femtedel av Akershus. Jeg hørte her om dagen at hvis alle menneskene i Hong Kong gikk ut av leiligheten sin samtidig, ville det ikke være plass til alle i gatene. Så de har liksom kalkulert inn at en viss andel holder seg hjemme til enhver tid...

Her bygger man i høyden!