Mat og sånt

I løpet av to måneder i nudlenes land har jeg smakt på mye rart. Ting på pinne, ting i lake, ting som flyter i nudelsuppe, ting som hører hjemme på havbunnen der lyset aldri når. Generelt mye "ting". Det er mye av typen tofu, melboller og uidentifiserbare svampete greier. Det er ikke akkurat et fyrverkeri av smak på mesteparten, for sterk mat er lite populært her. Man vet ikke alltid hva man spiser, men man vil ikke alltid vite det heller. Som en relativt bereist, matglad og lite kresen person skal det endel til før jeg nøler med å prøve nye kulinariske opplevelser. Men magesekk, lunger og kyllingnebb som ligger og koker i frityr på gatehjørnene er hakket over min eventyrlyst. På markedene kan du også få kloa i levende padder, blekksprut, ål og andre tvilsomme sjødyr for en billig penge.

 Hva med padder til en god kilopris?

Kyllingføtter er en delikatesse

Eksempel på sjømat man kanskje ikke vil vite hva er

Altså må jeg dessverre tilstå at maten i Hong Kong ikke står helt til forventningene. Og forventningene var på plass med tanke på at asiatisk mat som regel får meg totalt hekta. Jeg tar gjerne en tom yam til frokost, sushi til lunsj, dhal makhani til middag og bánh tam cà rí til kveldsmat. Jeg spiste ris tre ganger daglig i et halvt år uten å noensinne savne en skarve potet. Så det er ikke abstinensene etter fiskeboller, grovbrød og smalahove som har slått inn. Jeg savner bare mat som smaker mer enn salt og olje.

Heldigvis er det restauranter av alle slag her, og heldigvis er Kina veldig mye større enn Hong Kong. Stam-restauranten i nabolaget lager noen avsindig gode sishuan-reker med haugevis av chili og hvitløk. Det temmelig lugubre bygget Chungking Mansions kompenserer for ryktet sitt med en drøss av indiske restauranter. Og en hel liten bydel er dedikert til thaimat. For noen dager siden fant jeg og Miriam en fantastisk marokkansk/egyptisk restaurant i Soho som lagde hummus, falafler og zaluk verdt sin vekt i gull. "Fastfood"-stedet Ebeneezer finnes en rekke steder og lager kjempegod pizza, kebab, curryretter og salater. Med andre ord lider jeg ingen nød, og jeg stortrives med å spise ute nesten hver dag. Men skulle jeg spist som de fleste lokale ville det stort sett gått i nudler, dumplings, kokt kjøtt og en og annen grønnsak som var kokt/stekt til det ugjenkennelige.

Herlig måtlid på thairestaurant 

Stålull eller sikringsskap? Chungking Mansions har nydelig curry, 

men kan nok få en fullvoksen elektriker til å gråte.

Det skal nevnes at det finnes unntak. Selv kantina på skolen serverer noen veldig gode retter. Dim sum (kanskje den mest typiske Hong Kong-retten) er veldig godt hvis man går på en god restaurant. Og kanskje best av alt - sjarmerende, lokale sjapper som serverer god, billig mat og store smil til en billig penge. Kronen på verket av disse stedene er Mr Wong's. Mr Wong er sannsynligvis verdens kuleste person. Han skravler i vei på Chinglish mens han gir deg skuldermassasje, fniser i falsett og prøver å fortelle deg om meningen med livet. Man forstår ofte bare halvparten, men det gjør ikke noe. Han er gjestfriheten selv og gir deg like greit nøkkelen til leiligheten rett over gata der han selger bruktbøker hvis du vil ha et renere toalett enn restauranten kan by på. Han sa også at foreldrene mine bare kunne glemme å booke hotell hvis de fant på å ta turen hit. De hadde rett å slett å bo hos han. For 50 dollar (ca 35 kr) får du mer mat enn du klarer å spise opp og ubegrenset med øl. Er han i særlig godt humør, disker han gjerne opp med dessert, vin eller annet snadder også. Da Fredrik var på besøk, kom Mr Wong løpende og sa "You handsome man, like boyband" og ga han et kjøkkenglass fullt med vodka. Og på toppen av det hele stiller Mr Wong i et eller annet valg som snart går av stabelen. Altså pryder ansiktet hans plakater rundt i byen med demokratiske slagord.

Mr Wong har en nøkkelring med elg på som han er veldig glad i. Nå har han to, takket være Fredrik.

Ikke rart gutten fikk sprit!

Mr Wong for president!

Så hvis dere har tid og penger å skille dere med i månedene framover, kom til Hong Kong og bo hos verdens herligste kineser!

En måned vel overstått

Forrige uke var ute jeg og spiste middag med Sara og Xavier (sannsynligvis verdens to søteste mennesker) på en indisk restaurant. Dette var i Chungking Mansions (muligens verdens styggeste bygning), som ifølge de lokale er superfarlig, skitten og tvilsom. De to siste beskrivelsene stemmer rimelig bra. Men indisk mat kan de! De søte franskmennene nevnte at det var litt av et sted å feire én måned i Hong Kong, og det var da det gikk opp for meg at jeg også hadde mitt Hong Kong-jubileum den dagen. På en måte kjennes det ut som om jeg har vært her i evigheter, selv om tida også har gått fort. Uansett har jeg kommet meg godt til rette.

Det som i størst grad har overrasket meg er hvor variert byen er. Man har myldrende folkeliv i gatene og et virvar av lyder, lukter og inntrykk - men også uberørt natur og øde strender. Folk er utrolig hjelpsomme og hyggelige. Å kalle Hong Kong engelskspråkelig er omtrent som å si at Oslo er en storby (altså en real kilo salt), men det er enkelt å ta seg fram her likevel. MTR (t-banen) dekker mesteparten av byen og er oversiktlig og effektiv. Dessuten er det skilt overalt for å hjelpe en stakkars forvillet turist å finne veien. Én av t-banelinjene går forresten til Kina. Turen er unnagjort på en halvtime og koster ca 20 kr.

Rushtid på MTR-banen (legg merke til hvor glad de er i  beskytte deg - både glass mot skinnene og vakt med stoppskilt som sier ifra når vogna er full!)

Skogtur på en topp i nærheten av skolen

En annen ting som overrasket var hvor liten byen er. Her bor 7 millioner mennesker på et område som er en femtedel av Akershus. Jeg hørte her om dagen at hvis alle menneskene i Hong Kong gikk ut av leiligheten sin samtidig, ville det ikke være plass til alle i gatene. Så de har liksom kalkulert inn at en viss andel holder seg hjemme til enhver tid...

Her bygger man i høyden!

Etter lang tid i dvale tar Ingrid vs. verden opp tråden igjen. Etter en liten tur til Thailand nok en gang har jeg kommet meg til Hong Kong på utveksling. Men bare fram til jul, for da har jeg fått klar beskjed av søster om å innfinne meg på Skedsmokorset med verdens beste småjenter på fanget. På det området er jeg ikke vrang å overtale!

Her kan dere lese mer eller mindre interessante ting om Hong Kong, nudler, kinesere, studiene og annet som opptar meg om dagen. Sistnevnte har forsåvidt ikke opptatt meg i særlig stor grad enda. Men jeg begynner motvillig å innse at jeg ikke er her på ferie, og at jeg faktisk må legge inn en viss innsats etter hvert. Etter hvert.

Heldigvis fikk jeg meg rom i studenthyblene rett ved campus. Det var flaks, for leieprisene her er omtrent på nivå med Oslo. De fleste rommene her er dobbeltrom, og jeg deler med en hyggelig jente fra Hong Kong. Hun er dessuten b-menneske og nesten like rotete som meg, så da er det håp for å bevare husfreden gjennom semesteret.

Agder FHS, anyone?

Roomien vet å dekorere kjedelige, hvite vegger uten å ødelegge malinga!

Alle etasjene har et fellesrom med kjøkken og TV-krok. Og flott utsikt!

Campus består av ett stort hovedbygg med en masse forelesningssaler, grupperom og kontorer, og flere mindre bygg rundt. For å unngå å gå seg vill må man lære seg ymse obskure forkortelser og fargekoder. Men når man først har kommet inn i det blir det veldig logisk.

Hovedbygget, Academic 1

Run Run Shaw Creative Media Center - funky bygg med Hong Kongs kaldeste aircondition

Litt mer idyllisk enn Blindern?

En artig detalj jeg snappet opp i løpet av de første dagene er at de fleste studentene konsekvent boikotter de midtre dørene i hovedinngangen. Det sies nemlig at disse dørene bringer ulykke, og at du derfor vil få dårlige karakterer av å bruke dem. Jeg var naturlig nok nysgjerrig på hvorfor de diskriminerer de stakkars dørene, og fikk forklaringen: De er røde. Og i midten. forstå det den som kan.

Jeg morer meg såklart voldomt med å bruke de midtre dørene så ofte jeg kan. Så får vi se hva det får å si i desember...