Na har vi vart her pa KNFEPC (Karen Northern Further Education Programme Center) i snart en uke. Her skal vi bo og sove og leke og ha magasjau pa thaido i over 4 maneder. Det blir stas. De forste dagene var det litt vanskelig a prate med folk, bade pa grunn av sprakproblemer og generell forvirring. Nar alle sma hverdagslige ting er annerledes, tar det litt tid a komme inn i det. Men na tror jeg vi foler at vi har blitt litt varmere i karentroya (haha) alle tre. Folk har begynt a innse at vi ikke er like skumle som vi ser ut, og vi har blitt flinkere til a forsta og bli forstatt. Navn og ansikt begynner a passe sammen, og jeg har blitt litt kjent med endel av dem. Noen er fortsatt livredde for a snakke engelsk og unngar det for enhver pris, og dem har vi snakket fint lite med. Satser pa at det blir bedre med tida. I dag hadde jeg min forste dag pa cooking team, hvilket vil si a vare med pa kjokkenet og gjore det jeg blir bedt om. Foler pa en mate at mine kokkekunster kommer til kort hvis det dreier seg om noe heftigere enn grandis, sa det er ganske greit at andre folk vet hva de driver med.Jeg var litt smanervos nar det gjaldt foringa her nede, men det har ogsa gatt veldig fint. Det skader nok ikke ar jeg har en forkjarlighet for ris, men det er veldig mye godt krydder ute og gar ogsa. Nesten 10 timer mellom maltidene kan kanskje bli litt lenge til tider, men da er det ikke vare enn a stappe i seg litt kald ris i mellomtida.
Million lager mat over varmt kull
Livingstone morer seg med kjottoks (stabilt...?) Nar maten endelig kommer pa bordet, gar horden amok og folk stapper i seg det de klarer i kanskje 5 minutter, og sa er maltidet over, Ikke sa veldig mye skravling over middagsbordet, kan man si. For barske utvekslingselever som oss inntas maten selvfolgelig med hendene, som en ekte karen, men lareren er fortsatt feig og sverger til bestikk. Etter maten er det oppvask, og det vil si en liten skitten fille som gnis litt rundt i tallerkenen for det skylles litt i kaldt vann. Sape og varmtvann er for pyser!
Mmmmmat |
Bestikk er oppskrytt
Ane prover ut oppvaskmaskinen
Mens jeg jobbet og sleit dreiv Martin og lekte seg med caneball, den store sporten her nede. Egentlig spilles det over nett som volleyball, men na stod de bare i en ring og sparket til hverandre og triksa. Sport slar ganske godt an her nede, noe som kanskje ikke er sa rart i og med at elevene ikke kan bevege seg utenfor skolen og hagen rundt. Neste uke ser det ut til at det blir en fotballkamp mellom elevene her og en annen skole. KNFEP kommer til a sparke rumpe, bare sa det er sagt!
Caneball
Ellers gar dagene stort sett med til skravling, kortspill, lesing, avslapping pa hoyt niva, litt leksehjelp og thaido-trening. Iblant tar vi en tur ned gata til butikken, eller kanskje til og med den 45-minutter lange gaturen inn til Mae Sarieng by. Litt i overkant med dodtid har vi kanskje, men vi skal nok klare a finne pa noe lurt a ta oss til.
Avslapping pa hoyt niva
Thaido...
Na far jeg nesten avslutte her, men jeg lover a komme sterkt tilbake neste gang! Det regner forresten heftig akkurat na. Men bare en kort, hard skur. Regntid er moro.
Utsikt fra 2. etasje ut mot gata
